onsdag 16. mai 2012

Tung ventetid

Nå er det en stund siden sist innlegg. Rett og slett fordi jeg har hatt det litt tungt siden vi var i Haugesund sist. Det gikk for så vidt greit der, vi måtte vente over 50 minutter før vi fikk komme inn, men da vi endelig ble hentet ble vi møtt av veldig hyggelige og snille folk. Jeg er glad jeg har lest mye om prøverør før vi reiste opp dit, fordi vi fikk egentlig ganske lite informasjon om selve prosessen. Mannen min sa da vi gikk ut derfra  at han håpet jeg hadde fått med meg det som ble sagt, fordi han forstod veldig lite av det. Men for meg var alt ganske klart allerede før vi reiste opp så det gjorde ikke så mye for min del.

Det finnes 2 måter å forberede kroppen til å hente ut egg, kort og langt regime kalles det. Dette vil jeg skrive mer om i et annet innlegg. Men i hovedsak er det korte regimet mer behagelig for kvinnen, det betyr mindre bivirkninger og, ikke minst, kortere behandlingstid. Og siden jeg har PCOS (det vil si cyster på eggstokkene, dette skal jeg også skrive mer om senere) ble jeg heldigvis satt på kort regime. Dette var dagens positive nyhet.

Så til de negative nyhetene: Jeg måtte i gjennom en innvendig ultralyd for å undersøke eggstokkene mine. Da så legen at jeg hadde over 20 cyster på hver eggstokk. Det var for så vidt ikke noe nytt for meg, for det var det ved forrige ultralyd også, men jeg hadde gått på medisinen Metformin i over 2 måneder så jeg hadde virkelig håpet at den skulle ha hjulpet! Men legen ville at jeg skulle starte med veldig lav dose medisin i første omgang, så forhåpentligvis vil ikke cystene skape store problemer.
Jeg hadde et stort håp om å få starte med behandlingen før sommeren, men vi fikk beskjed om at de hadde det så travelt at vi mest sannsynlig ikke ville få starte før i august/september! Jeg sank helt i kjelleren da vi fikk den beskjeden, jeg klarte ikke å la være å gråte hele kvelden. Ikke misforstå, jeg er ikke desperat etter å få baby og jeg er veldig takknemlig for at vi ha kommet i gang allerede. Men akkurat da føltes alt så vanskelig. Jeg er for tiden sykemeldt pga smerter i forbindelse med PCOS, og pga en vanskelig konflikt på jobb må jeg snart finne meg ny jobb også. Så da jeg fikk beskjeden ble det rett og slett for mye å takle på en gang.

Jeg har fortsatt tunge dager, men jeg prøver så godt jeg kan å tenke på det positive. Men det er ikke alltid like lett. Heldigvis har jeg en mann som er flink til å trøste meg og muntre meg opp, hadde aldri klart meg uten <3