Rugedag 10

I dag er det 10 dager siden mitt lille egg ble satt inn og jeg ruger for harde livet. De første 4 dagene etter vi kom hjem fra Haugesund var jeg veldig dårlig. Siden jeg ble overstimulert og hadde en del væske i buken så var jeg veldig oppblåst og vond i magen. Jeg fikk ikke på meg noen bukser så jeg gikk faktisk rundt i pyjamasbukse mesteparten av tiden! Jeg slet veldig med å gå, bare den lille turen fra stua til badet var en påkjenning, jeg følte meg kjempeteit der jeg sneglet meg avgårde! Jeg slet også med å sove om natta for når jeg la meg ned presset væsken i magen på lungene og jeg følte jeg ikke fikk puste skikkelig -veldig ekkelt! Det gikk bedre når jeg hadde en ekstra pute under hodet, det var ikke så veldig behagelig, men jeg fikk iallefall sove litt da.

Etterhvert begynte det å gå gradvis bedre. Nå er jeg fortsatt litt støl og vond i magen, men jeg får sove som normalt og får i det minste på meg joggebuksene mine. Og i dag har jeg vært ute og gått tur for første gang siden innsettet, det var herlig.

Selv om jeg har vært veldig dårlig så har det gått greit å takle smertene, for tanken på at det kan komme noe veldig godt ut av alt dette har styrket meg. De første dagene tenkte jeg ikke så mye på graviditetstesten som jeg måtte vente på i 2 uker. Da jeg var så dårlig handlet alle tankene mine egentlig bare om hvordan jeg skulle komme meg gjennom dagen. Men nå som jeg har blitt bedre og dagen for å teste nærmer seg er det virkelig det eneste jeg tenker på døgnet rundt! Neste uke er det heldigvis endelig tid for å teste.

Jeg hadde lovet meg selv før forsøket at jeg ikke skulle gå rundt å kjenne etter symptomer på om jeg kunne være gravid eller ikke. Det har jeg vel bare klart til en viss grad må jeg innrømme... Jeg går på noen progesteronpiller som heter Lutinus (de skal hjelpe til å bygge opp slimhinna i livmora for å gjøre den mer mottakelig for egget når det forhåpentlig skal feste seg). Disse har en del bivirkninger som dessverre også ligner på de symptomene du kan få dersom du blir gravid, som for eksempel ømme bryst, hodepine, oppblåst mage og kvalme. Alle disse bivirkningene har jeg kjent de siste dagene, men selv om jeg vet at det kan være at det bare skyldes medisinen så klarer jeg ikke å la være å tenke at det også kan være fordi jeg er gravid! Jeg er helt håpløs...

Tiden snegler seg avgårde, dagene føles evig lange. Det verste er nok den følelsesmessige påkjenningen det er å ikke vite om alt vi har vært i gjennom leder til noe som helst. Tenk om det hele er over om noen dager? Vil vi noen gang lykkes? Jeg vakler mellom håp og tvil annethvert minutt. Moren min advarer meg hele tiden mot å håpe for mye, mens andre råder meg til å bare tenke positivt. Jeg vet ikke helt hva som er det lureste?

Den ene natta drømte jeg at jeg var gravid og hadde termin i juni neste år. Da jeg våknet hadde jeg en så god følelse og ble så optimistisk. Så gikk det et par timer og jeg ble plutselig livredd og begynte å gråte fordi jeg hadde tillatt meg å håpe så mye! Hvordan kunne jeg gjøre det mot meg selv? For tenk så knust jeg kom til å bli hvis testen var negativ og jeg hadde gått rundt og trodd at den kom til å være positiv! Mannen min sliter nok med å holde følge med meg i denne følelsesmessige berg-og dalbanen min stakkar. Han er positivt innstilt inntil det motsatte er bevist. Åhh som jeg skulle ønske det var like enkelt for meg!

Alle disse tankene har jeg nok til felles med mange som går i gjennom prøverørsbehandling. Jeg har funnet mye trøst i et forum på nett. Damene som holder til der er så modige, sterke og støttende, mange av dem har hjerteskjærende historier å fortelle, likevel er de med på å heie andre fram til sitt mål. Jeg er kjempeglad for å ha funnet dette forumet! For selv om vi har vært åpne overfor familien og de nærmeste vennene våre og har fått mye støtte fra dem, er det likevel mye som de aldri kan forstå før de har vært i samme situasjon selv.

Uansett hva som skjer skal det bli godt å få et svar. Men jeg må innrømme det: jeg er livredd for den testen nå!

Innsetting av egg

Etter egguttaket på mandag var jeg veldig dårlig. Jeg orket ikke annet enn å ligge i senga på hotellrommet hele dagen. Dagen etter gjorde det ikke like vondt i eggstokkene lenger, men til gjengjeld hadde jeg veldig vondt lenger oppe i magen. Jeg var veldig oppblåst og hadde litt problemer med å puste. Smertene ble litt enklere å takle etter at jeg fikk telefon fra sykehuset, 11 av de 14 eggene hadde nemlig blitt befruktet!

Da vi skulle sette inn egg hadde jeg enda ikke blitt noe bedre, så jeg var litt redd for at det hele ville bli avlyst. Jeg mistenkte at jeg hadde blitt overstimulert og en ultralyd bekreftet den mistanken, eggstokkene var ganske store og jeg hadde en del væske i buken som presset litt på lungene og organene rundt. Jeg fikk besked om at hvis jeg satte inn egg og ble gravid ville disse smertene kunne forverre seg, i verste fall kunne jeg risikere å bli innlagt på sykehus. Hvis jeg ikke ville sette inn egget kunne de fryse det ned, men da kunne vi risikere at det ikke overlevde opptiningen.

Jeg var ikke tvil, jeg ville ikke reise hjem uten et egg! Ikke etter alt vi hadde vært gjennom de siste ukene. Jeg er villig til å gå i gjennom mye for å få oppfylt drømmen vår. Så 1 egg ble satt inn i meg og 2 egg var gode nok til å fryse ned.

Nå er vi hjemme igjen og jeg ruger på dette lille egget:

Den hvite streken er kateret som fører inn egget og den lille prikken under pila er egget

Jeg er fortsatt like dårlig så jeg har fått beskjed om å ta det med ro og drikke mye. Om 2 uker skal jeg ta en graviditetstest og jeg håper virkelig ikke at jeg blir sengeliggende så lenge, ellers kommer disse dagene til å snegle seg avgårde!

Egguttak

Det har vært noen nervepirrende og innholdsrike dager siden sist blogginnlegg. Jeg tenkte det var best å dele det opp i 2 innlegg, så først vil jeg fortelle om egguttaket som var på mandag.

Vi møtte opp på sykehuset kl.8 og jeg tok en del smertestillende (morfin) og kvalmedempende medisiner som jeg fikk av sykepleieren. Da det var min tur måtte jeg legge meg i en gynekologstol. Først ble det tatt en innvendig ultralyd og den viste masse egg som hadde blitt enda større siden sist. Ikke rart jeg hadde følt meg så stappa de siste dagene!

Så var det tid for lokalbedøvelse. Med et uhell fikk jeg øye på sprøyta og det skulle jeg aldri ha gjort, den var gigantisk! Nåla var sikkert rundt 30 cm! Det var nokså vondt å sette bedøvelsen, men det vondeste var faktisk ultralydapparatet som ble presset opp mot eggstokkene hele tiden. Det tok litt tid å få ut alle eggene for det var noen som lå litt vanskelig til, men til slutt fikk vi ut 14 egg. Heldigvis hadde jeg mannen min på siden av meg så jeg tviholdt i hånda hans hele tiden. Han ble helt dårlig stakkar, når han så hvor vondt jeg hadde det. Han ble helt svett og svimmel, men han holdt heldigvis ut til jeg var ferdig. Det var rørende å se hvor mye han bekymret seg for meg <3

Etterpå ble jeg trillet ut i en sykehusseng for å slappe av en stund. Jeg begynte å skjelve og fikk kramper øverst i magen, det viste seg at det var en bivirkning av morfintabletten jeg tok før uttaket. Det var veldig ubehagelig, men det roet seg etter en time.

Mens jeg lå der for å komme meg etter uttaket var det tid for å hente ut sædceller fra mannen min. Jeg var veldig spent mens jeg lå der og ventet. Jeg syntes det var rart at det tok så lang tid, for sist var det fort gjort. Jeg spurte en sykepleier om det gikk bra med ham, da svarte hun litt unnvikende at de hadde gjort alt de kunne så vi måtte bare vente og se. Jeg fikk en dårlig følelse med en gang og trodde alt håp var ute. Etter en liten stund kom mannen min bort til meg helt blek og svimmel. Han fikk legge seg i senga på siden av meg og fortalte at han hadde mistet en del blod siden de måtte lete så lenge uten at de fant noe. Vi hadde blitt enige på forhand at dersom de ikke skulle finne noe ville vi gå for donorsæd. Jeg fortalte dette til sykepleieren som passet på oss, da fikk vi beskjed om at det var vanskelig å få til der og da, det måtte ha vært planlagt på forhånd. Så det betydde at alle eggene måtte kastes og vi måtte igjennom hele prosessen på nytt!

Vi var naturligvis ganske nedbrutte etter denne beskjeden. Men da vi skulle til å reise tilbake til hotellet fikk vi beskjed om at en av legene ville snakke med oss. Han fortalte at de nettopp hadde fått inn en donor som lignet litt på mannen min, så hvis vi ville kunne de befrukte eggene mine med denne donoren! Vi takket ja med en gang, snakk om hell i uhell!

Lettet satte vi kursen mot hotellet og vi var nok litt av et syn der vi vagget rundt i sneglefart, vi følte oss mørbanket begge to!

Ovitrelle

Slik ser den ut, eggløsningssprøyta som jeg satte i går kveld. Den var nesten helt lik Gonal-F, bare litt forskjellig måte å stille inn dosen. Heldigvis var den like enkel og smertefri å sette som Gonal-F :)

I dag er det sprøytefri!! :D Snart reiser vi til Haugesund, skal bli godt med en rolig kveld på hotellet før det braker løs i morgen. Jeg er kjempenervøs, men samtidig skal det bli så godt å få det overstått og ikke minst snart få svar på hvor mange egg vi får ut, om eggene blir befruktet, om vi får noen på frys osv osv....

Snart i mål

Endelig! Etter totalt 26 sprøyter har jeg nå satt siste dose med Gonal-F og Orgalutran for denne gang :)

Selv om jeg er skikkelig lei, kvalm, uvel og vond i eggstokkene er jeg samtidig veldig glad og stolt  over at jeg har klart meg så bra. Jeg har overvunnet frykten og presset mine egne grenser mye lenger enn jeg trodde var mulig! Jeg har rett og slett overrasket meg selv litt ;)

Nå gjenstår det bare å sette Ovitrelle (eggløsningssprøyta) i morgen og så er vi klar for egguttak på mandag!

Ny ultralyd

I dag var jeg hos gynekologen min for å se om eggposene hadde vokst siden fredag. Og jammen hadde de det! Det var så fullt inni der at de lå helt sammenskviste, de var ikke runde engang! Sist uke var som sagt de største eggene 9 mm og i dag var de største rundt 15 mm, så det er jo god framgang. Men de vil ha dem enda litt større så jeg må gå på samme dose Gonal-F og Orgalutran til og med fredag denne uka. Så skal jeg sette eggløsningssprøyta på lørdag kl.20.30, sprøytefri på søndag (hurra!) og så blir det endelig egguthenting på mandag kl.08.30. Jeg grugleder meg! Men mest av alt skal det bli godt å få det overstått nå når vi har ventet i så mange måneder.

Siden jeg må gå flere dager på medisiner måtte jeg på apoteket for å få flere sprøyter. I dag måtte jeg betale litt over 2000 kr, så totalt har vi brukt rett over 12 000 kr for medisiner for dette forsøket.

Nå er hotell i Haugesund bestilt. Vi bestemte oss for å overnatte der fra søndag til onsdag. Da slipper vi å reise så grytidlig på mandags morgen og så kan vi ta det helt med ro etter uttaket, mens vi venter på den nervepirrende beskjeden om eggene har blitt befruktet eller ikke. Etter noen hektiske og tøffe uker for både meg og mannen min skal det bli godt å komme oss bort litt og bare være sammen vi to <3

Nålepute

I morgen er det endelig tid for ny ultralyd igjen. Jeg er så spent! Jeg har ikke merket så stor forskjell de siste dagen med tanke på bivirkninger, så jeg håper ikke det betyr at eggposene ikke har vokst siden sist. Hehehe, først var jeg redd for at ting hadde gått galt siden jeg hadde så mye smerter og nå er jeg redd for at ting har gått galt siden jeg ikke har mer smerter! Blir jo helt gal av denne prosessen ;)

 



Jeg føler meg som en nålepute for tiden. Som du ser er magen full av røde prikker etter alle sprøytene. Jeg har et blåmerke etter jeg satte Orgalutran for et par dager siden, jeg må visst ha truffet en blodåre. Bildet er tatt rett etter jeg hadde satt Orgalutran, så det store røde utslettet er en reaksjon på den. Jeg får alltid et slikt utslett og så svir det og klør i en times tid. Forhåpentligvis blir det siste sprøyte med Orgalutran i dag! Hvis alt ser bra ut på ultralyden i morgen så skal jeg sette eggløsningssprøyta i morgen kveld. Så blir det tur til Haugesund på fredag. Det betyr at torsdag blir helt sprøytefri! Lykke :) Krysser fingrene!

Orgalutran

 

Orgalutran heter den sprøyten jeg bruker for å forhindre for tidlig eggløsning. Før jeg skulle sette den første gang hadde jeg lest en del om den på nettet og ble skikkelig skremt, folk skrev at den var vond og vanskelig å sette. Dumme meg fikk skikkelig angst, sprøyteskrekken kom tilbake for fullt! Men heldigvis sa tanta mi at hun kunne gjøre det for meg. Jeg hadde smurt på Emla-krem (bedøvelseskrem) på forhånd, men jeg hadde tydligvis ikke brukt nok krem, for da hun stakk sprøyta inn kjente jeg det veldig godt! Det er viktig at innholdet sprøytes sakte inn sånn at det ikke skal skade hudvevet, derfor er den litt hard å trykke inn, og det hjalp ikke akkurat på at jeg måtte sitte der med sprøyta i magen så lenge! Så etterpå ble jeg svimmel, varm og skjelven, det var rett før jeg besvimte så jeg måtte bare legge meg ned. Skikkelig ekkelt! Det var nok en reaksjon som kom siden jeg hadde vært så redd.

Så de 2 neste dagene turte jeg ikke å sette den på meg selv, heldigvis fikk jeg hjelp av den snille tanta mi. Men jeg fant ut at Emla-plaster fungerte bedre enn kremen, så da kjente jeg ikke noe når spissen gikk inn. Men rett etter sprøyta er satt svir det skikkelig under huden, da hjelper bedøvelsen ingenting. Det svir i ca 1 time etterpå.

Da jeg var oppe hos tanta mi for å sette den i går kveld hadde vi gjort alt klart og jeg skulle til å gi henne sprøyta, men så sa jeg "jeg burde jo prøve selv" og tanta mi støttet meg og sa "dette klarer du helt fint". Jeg ble helt skjelven, men stakk sprøyta inn likevel, jeg ble nesten overrasket over meg selv! Jeg er visst tøffere enn jeg tror! Så nå skal jeg fortsette å sette begge sprøytene selv. Litt greit å slippe å reise helt bort til tanta mi hver kveld kl.22 (Orgalutran er nødt til å settes akkurat kl.22), selv om jeg kommer til å savne å ha henne der med meg, hennes støtte har vært veldig god å ha.

Spissen er litt tykkere på Orgalutran enn på Gonal-F