Folk som kjenner meg og vet om sprøyteskrekken min kommer til å tro at det har rablet for meg nå. Men jeg har faktisk bestilt time hos en akupunktør! Angret nesten litt med det samme jeg hadde bestilt timen, jeg har vært borti akupunktur tidligere og det synes jeg var grusomt vondt! Men det var hos en naprapat i forbindelse med smerter i musklene, da ble nålen satt direkte i muskelen og det var meningen at det skulle gjøre vondt ellers var den ikke satt riktig! Jeg vet at tradisjonell akupunktur ikke fungerer på samme måte, men det satte en støkk i meg så jeg er ganske nervøs nå!
Jeg skal ha den første timen denne uka. Jeg kjenner ikke til akupunktøren, men jeg snakket med henne på telefonen og hun virket veldig hyggelig og hun virker dyktig etter det inntrykket jeg fikk av nettsiden hennes. Hun fortalte at hun hadde stor tro på akupunktur i forbindelse med prøverørsbehandling fordi det hjelper kroppen å få tilbake balansen. At kroppen er ute av balanse etter alle medisinene du er nødt til å proppe i deg kan jeg skrive under på! Så jeg tenker at det er verdt et forsøk, det kan iallefall ikke skade. Jeg har lest om flere som har fått hjelp av akupunktur under ivf-behandling, så det kan jo være at vi er like heldige? <3
mandag 29. oktober 2012
fredag 12. oktober 2012
Mens vi venter...
Er det en ting du må være forberedt på når du skal igjennom prøverørsbehandling så er det venting. Mye venting. Å vente på å få time hos gynekolog og fertilitetssenter er egentlig greit nok. Det er forståelig at du må vente og du kan være heldig (som oss) å få time tidligere enn planlagt, eller du kan gå privat (hvis man har råd) og få time raskt.
Det verste er å vente på at kroppen skal gjøre jobben sin. Da er det plutselig ingen mulighet til å snike i køen, ingen du kan betale for å få gang på ting. Spesielt frustrerende er det når kroppen ikke fungerer som du vil. Som forrige syklus, hvor kroppen min bestemte seg for å få mensen 2 uker senere enn jeg trodde, som igjen førte til at forsøksoppstart ble utsatt 2 uker.
Etter et forsøk som har endt negativt er kroppen full av hormoner, og for å få kroppen tilbake til det normale bør du hoppe over minst en syklus før du starter på nytt. Mange opplever at syklusen etter et forsøk er litt på bærtur, ofte blir den litt lengre enn normalt. Mine sykluser ligger på rundt 40-50 dager, så jeg håper virkelig ikke den blir så mye lengre enn det!
Jeg prøver å fylle ventetiden med positive ting, selv om det ikke alltid er like lett. Det er så lett å falle ned i et mørkt hull fyllt av frykt for at ting skal gå galt, sorg over å ikke fungere som alle andre og lengsel etter det vi ønsker så sterkt. Men vi er heldige som har gode venner rundt oss som drar oss opp og heier oss videre. Etter jeg testet negativt forrige gang fikk jeg en nydelig orkide av min beste venninne. Den står i stua mi nå og lyser opp og minner meg om at jeg ikke er alene selv om det av og til føles slik.
Jeg har meldt meg inn i foreningen Ønskebarn, en forening som jobber for de ufrivillig barnløses sak. De arrangerte nettopp et treff hvor man kunne møte andre i samme sitausjon. Egentlig er jeg veldig sjenert overfor nye folk, men jeg tok mot til meg og møtte opp likevel. Og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde! Der traff jeg 2 flotte damer med sterke historier å fortelle. De har vært heldige begge 2 og lykkes til slutt og det ga meg litt mer håp. Jeg skal fortsette å bli med på disse treffene, jeg tror det er veldig godt å komme seg ut av huset, treffe likesinnede og å dele erfaringer. Jeg føler at det å måtte ty til prøverørsbehandling fortsatt er litt skambelagt i samfunnet vår, da er det godt å møte noen som jeg kan være helt åpen og ærlig med.
Det verste er å vente på at kroppen skal gjøre jobben sin. Da er det plutselig ingen mulighet til å snike i køen, ingen du kan betale for å få gang på ting. Spesielt frustrerende er det når kroppen ikke fungerer som du vil. Som forrige syklus, hvor kroppen min bestemte seg for å få mensen 2 uker senere enn jeg trodde, som igjen førte til at forsøksoppstart ble utsatt 2 uker.
Etter et forsøk som har endt negativt er kroppen full av hormoner, og for å få kroppen tilbake til det normale bør du hoppe over minst en syklus før du starter på nytt. Mange opplever at syklusen etter et forsøk er litt på bærtur, ofte blir den litt lengre enn normalt. Mine sykluser ligger på rundt 40-50 dager, så jeg håper virkelig ikke den blir så mye lengre enn det!
Jeg prøver å fylle ventetiden med positive ting, selv om det ikke alltid er like lett. Det er så lett å falle ned i et mørkt hull fyllt av frykt for at ting skal gå galt, sorg over å ikke fungere som alle andre og lengsel etter det vi ønsker så sterkt. Men vi er heldige som har gode venner rundt oss som drar oss opp og heier oss videre. Etter jeg testet negativt forrige gang fikk jeg en nydelig orkide av min beste venninne. Den står i stua mi nå og lyser opp og minner meg om at jeg ikke er alene selv om det av og til føles slik.
Jeg har meldt meg inn i foreningen Ønskebarn, en forening som jobber for de ufrivillig barnløses sak. De arrangerte nettopp et treff hvor man kunne møte andre i samme sitausjon. Egentlig er jeg veldig sjenert overfor nye folk, men jeg tok mot til meg og møtte opp likevel. Og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde! Der traff jeg 2 flotte damer med sterke historier å fortelle. De har vært heldige begge 2 og lykkes til slutt og det ga meg litt mer håp. Jeg skal fortsette å bli med på disse treffene, jeg tror det er veldig godt å komme seg ut av huset, treffe likesinnede og å dele erfaringer. Jeg føler at det å måtte ty til prøverørsbehandling fortsatt er litt skambelagt i samfunnet vår, da er det godt å møte noen som jeg kan være helt åpen og ærlig med.
onsdag 3. oktober 2012
Fryseforsøk
Som jeg skrev i forrige innlegg har vi 2 egg på frys. De er fryst i hver sin ampull slik at de kan tines hver for seg.
Når jeg får mensen neste gang skal jeg begynne medisiner på blødningsdag 2. Først skal jeg ta noen tabletter som heter Progynova 3 ganger daglig. Dette er østrogentabletter som hjelper til med å bygge opp livmorslimhinnen og forhindre at det utvikles eggposer i eggstokkene. Deretter skal jeg på en ultralydkontroll rundt syklusdag 10-12. Da skal livmorslimhinnen måles, den må ikke være for tynn, ellers kan ikke egget feste seg. Det skal også sjekkes om jeg har utviklet eggposer, siden jeg har PCOS er det nok litt fare for det, og da tror jeg forsøket må avbrytes.
Når slimhinnen er tykk nok skal jeg starte med Lutinus igjen. Disse brukte jeg også etter egguttaket i forrige forsøk, det er stikkpiller som settes i skjeden 3 ganger daglig. Disse stimulerer også slimhinnen slik at egget skal få optimale forhold til å forhåpentligvis feste seg og bli der i 9 måneder.
Det er bare 50-60 % sjanse for at fryste egg overlever opptiningen, så når vi bare har 2 egg er jeg naturlig nok litt bekymret for at ikke noen av dem skal overleve. Men vi får krysse fingrene og håpe på det beste. Dersom de ikke overlever må forsøket avbrytes og jeg må igjennom stimulering med sprøyter og egguttak på nytt i en senere syklus.
Dersom egget overlever og ser fint blir det satt inn og så er det "bare" å vente i 2 uker på å ta ny graviditetstest. Denne gangen skal jeg iallefall ikke teste for tidlig, det har jeg lovet meg selv! Jeg må fortsette med både Progynova og Lutinus helt fram til testdatoen og dersom jeg skulle være så heldig å bli gravid må jeg fortsette med medisinene til og med svangerskapsuke ni. Jeg synes Lutinus er noe griseri så det er litt kjipt å måtte bruke dem så lenge. Kroppen tar til seg det den trenger og resten av stikkpillene smelter og renner ut igjen nemlig, så jeg må bruke truseinnlegg hele tiden. Det føles nesten som jeg går rundt å tisser på meg hele dagen, veldig ubehagelig følelse! Men hva gjør man ikke for å få oppfylt drømmen sin? Det er en liten pris å betale hvis det hjelper egget å klore seg fast :)
Når jeg får mensen neste gang skal jeg begynne medisiner på blødningsdag 2. Først skal jeg ta noen tabletter som heter Progynova 3 ganger daglig. Dette er østrogentabletter som hjelper til med å bygge opp livmorslimhinnen og forhindre at det utvikles eggposer i eggstokkene. Deretter skal jeg på en ultralydkontroll rundt syklusdag 10-12. Da skal livmorslimhinnen måles, den må ikke være for tynn, ellers kan ikke egget feste seg. Det skal også sjekkes om jeg har utviklet eggposer, siden jeg har PCOS er det nok litt fare for det, og da tror jeg forsøket må avbrytes.
Når slimhinnen er tykk nok skal jeg starte med Lutinus igjen. Disse brukte jeg også etter egguttaket i forrige forsøk, det er stikkpiller som settes i skjeden 3 ganger daglig. Disse stimulerer også slimhinnen slik at egget skal få optimale forhold til å forhåpentligvis feste seg og bli der i 9 måneder.
Det er bare 50-60 % sjanse for at fryste egg overlever opptiningen, så når vi bare har 2 egg er jeg naturlig nok litt bekymret for at ikke noen av dem skal overleve. Men vi får krysse fingrene og håpe på det beste. Dersom de ikke overlever må forsøket avbrytes og jeg må igjennom stimulering med sprøyter og egguttak på nytt i en senere syklus.
Dersom egget overlever og ser fint blir det satt inn og så er det "bare" å vente i 2 uker på å ta ny graviditetstest. Denne gangen skal jeg iallefall ikke teste for tidlig, det har jeg lovet meg selv! Jeg må fortsette med både Progynova og Lutinus helt fram til testdatoen og dersom jeg skulle være så heldig å bli gravid må jeg fortsette med medisinene til og med svangerskapsuke ni. Jeg synes Lutinus er noe griseri så det er litt kjipt å måtte bruke dem så lenge. Kroppen tar til seg det den trenger og resten av stikkpillene smelter og renner ut igjen nemlig, så jeg må bruke truseinnlegg hele tiden. Det føles nesten som jeg går rundt å tisser på meg hele dagen, veldig ubehagelig følelse! Men hva gjør man ikke for å få oppfylt drømmen sin? Det er en liten pris å betale hvis det hjelper egget å klore seg fast :)
tirsdag 2. oktober 2012
Første forsøk er over...
... og det endte dessverre negativt. Det har vært veldig tungt å takle så jeg har ikke orket å blogge før nå.
Jeg skulle egentlig ta en graviditetstest på rugedag 13, men jeg klarte ikke å vente så lenge så jeg tok en test 2 dager før. Da jeg våknet den dagen hadde jeg egentlig litt menssmerter. Men jeg hadde samtidig så mange bivirkninger av alle hormonene jeg hadde tatt så jeg følte meg egentlig gravid (jeg vet jo ikke helt hvordan det føles siden jeg aldri har vært det før men..). Så det var nok det som gjorde at jeg hadde sett for meg at testen kom til å være positiv, selv om jeg på forhånd egentlig hadde bestemt meg for å ikke ha for store forhåpninger.
Jeg satt og nistirret på testen i 5 minutter i håp om at det skulle dukke opp en svak strek etterhvert. Men streken kom aldri, den var like blendahvit som alle de andre testene jeg har tatt tidligere. Jeg klarte ikke å holde tårene tilbake og tårene trillet nesten hele dagen. Jeg fortalte det til mannen min og moren min og begge to sa at det var jo 2 dager for tidlig og det kunne jo forandre seg, men jeg var helt sikker på at håpet var ute for denne gang. Jeg var helt utrøstelig og mannen min var nok ganske fortvilet. Vi satt og så på tv sammen på kvelden, men jeg klarte ikke å følge helt med og tårene rant konstant. Jeg var helt utmattet da vi la oss og sovnet med en gang.
Da den egentlige testedagen kom to dager senere var jeg 99% sikker på at testen kom til å være negativ. Alle bivirkningene av medisinene som kunne ha vært graviditetssymptomer hadde minket og menssmertene hadde økt, selv om jeg ikke hadde fått blødning enda. Jeg våknet veldig tidlig, så da jeg hadde tatt testen og den viste negativt som ventet, gikk jeg bare å la meg igjen. På en måte hadde jeg allerede godtatt det da og orket ikke å tenke så mye på det.
Noen timer senere ringte en sykepleier fra Haugesund for å høre hvordan det hadde gått med testen. Hun var veldig hyggelig og medfølende, men startet raskt å fokusere på neste forsøk og det var jeg glad for. Vi har jo heldigvis 2 egg på frys og hvis alt går som det skal så skal jeg få satt inn ett av dem allerede i neste syklus. Jeg har veldig lange og uregelmessige sykluser så det kan ta en god stund før vi kommer i gang, men det er veldig godt å ha noe å se fram til. Jeg skal forklare litt mer om gangen i et fryseforsøk i et annet innlegg.
Jeg skulle egentlig ta en graviditetstest på rugedag 13, men jeg klarte ikke å vente så lenge så jeg tok en test 2 dager før. Da jeg våknet den dagen hadde jeg egentlig litt menssmerter. Men jeg hadde samtidig så mange bivirkninger av alle hormonene jeg hadde tatt så jeg følte meg egentlig gravid (jeg vet jo ikke helt hvordan det føles siden jeg aldri har vært det før men..). Så det var nok det som gjorde at jeg hadde sett for meg at testen kom til å være positiv, selv om jeg på forhånd egentlig hadde bestemt meg for å ikke ha for store forhåpninger.
Jeg satt og nistirret på testen i 5 minutter i håp om at det skulle dukke opp en svak strek etterhvert. Men streken kom aldri, den var like blendahvit som alle de andre testene jeg har tatt tidligere. Jeg klarte ikke å holde tårene tilbake og tårene trillet nesten hele dagen. Jeg fortalte det til mannen min og moren min og begge to sa at det var jo 2 dager for tidlig og det kunne jo forandre seg, men jeg var helt sikker på at håpet var ute for denne gang. Jeg var helt utrøstelig og mannen min var nok ganske fortvilet. Vi satt og så på tv sammen på kvelden, men jeg klarte ikke å følge helt med og tårene rant konstant. Jeg var helt utmattet da vi la oss og sovnet med en gang.
Da den egentlige testedagen kom to dager senere var jeg 99% sikker på at testen kom til å være negativ. Alle bivirkningene av medisinene som kunne ha vært graviditetssymptomer hadde minket og menssmertene hadde økt, selv om jeg ikke hadde fått blødning enda. Jeg våknet veldig tidlig, så da jeg hadde tatt testen og den viste negativt som ventet, gikk jeg bare å la meg igjen. På en måte hadde jeg allerede godtatt det da og orket ikke å tenke så mye på det.
Noen timer senere ringte en sykepleier fra Haugesund for å høre hvordan det hadde gått med testen. Hun var veldig hyggelig og medfølende, men startet raskt å fokusere på neste forsøk og det var jeg glad for. Vi har jo heldigvis 2 egg på frys og hvis alt går som det skal så skal jeg få satt inn ett av dem allerede i neste syklus. Jeg har veldig lange og uregelmessige sykluser så det kan ta en god stund før vi kommer i gang, men det er veldig godt å ha noe å se fram til. Jeg skal forklare litt mer om gangen i et fryseforsøk i et annet innlegg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)