I magen er det en liten...

.... GUTT <3

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her. Var så heldig å få virus på pc'en min, noe som førte til at den var helt ubrukelig lenge, men nå er det endelig ordnet opp i.

I dag er jeg i uke 22+2. Det er masse liv i magen min og det er en helt fantastisk følelse! Vi var på ultralyd i uke 18 og da var det ingen tvil, det er en aktiv liten gutt inni der. Alt så helt fint ut med den lille, ingen tegn til noen misdannelser eller andre problemer heldigvis. Det var en stor lettelse. Det var nok ikke før etter denne ultralyden jeg klarte å slappe litt av og tenke framover, at det gikk opp for meg at det faktisk er en stor mulighet for at jeg blir mamma i august!

I uke 20 fikk også pappa'n kjenne sparkene til den lille gutten vår. Jeg kjente liv allerede i uke 16 og helt siden da har han gått og ventet spent på hans tur. Jeg sa til ham at det nok ville bli mange uker til man kunne kjenne noe på utsiden og kanskje enda noen uker før han ville kjenne noe. Babyen sparker jo ikke akkurat på kommando og jeg har hørt mange som sier at det pleier å bli helt stille med en gang noen andre legger hånden på magen for å kjenne! Men så begynte jeg å kjenne de små sparkene utenpå magen og en kveld han var skikkelig aktiv inni der tok jeg hånda til mannen min og la den akkurat der jeg kjente sparkene. Og gutten vår hadde tydeligvis veldig lyst til å hilse på pappa'n sin, for bare sekunder etterpå kom det 3 tydelige spark rett i håndflaten hans! Det var en stor opplevelse for ham og jeg må innrømme at jeg fikk tårer i øynene selv (ja hormonene flyr vilt for tiden, skal ikke så mye til!).

Formen er ganske bra for tiden hvis du ser vekk fra bekkenløsningen. Jeg går til manuellterapeut en gang i uken og på bassengtrening i regi av LKB (Landsforeningen for kvinner med bekkenløsning) en kveld i uken. Jeg har meldt meg inn i LKB og fått mye nyttig informasjon der, så jeg føler jeg klarer å holde de verste smertene i sjakk. Fastlegen min mener bekkenløsning er psykisk betinget, i følge henne er det visst bare å tenke på noe annet så vil alt bli bra! Heldigvis har jeg ei jordmor som er veldig forståelsesfull og støttende, så jeg tar alle svangerskapskontrollene hos henne. Jeg orker bare ikke å treffe legen min mer enn jeg må. Jeg prøver å bytte fastlege, men det er dessverre ingen andre aom har ledig akkurat nå... Så jeg krysser fingrene for at jeg holder meg frisk gjennom svangerskapet og finner en ny lege snart.

Endelig uke 12!

Endelig har jeg nådd uke 12! I dag er jeg 12+4. Vi var på ultralyd for et par dager siden og da fikk vi se en sprellende, velskapt baby. Det var en helt fantastisk følelse å få se den lille nå, så ut som en perfekt liten baby i miniatyrstørrelse. Jeg hadde ikke trodd at den ville se slik ut allerede, den var tross alt bare 5,85 cm! Jeg hadde bare lyst til å ligge der resten av dagen og beundre babyen vår <3

Gynekologen sa heldigvis at alt så bra ut. Babyen beveget seg så mye at han nesten ikke klarte å få et skikkelig bilde da han skulle måle nakkefolden! Men det gikk til slutt og nakkefolden var helt fin, det betyr at det er liten sjanse for at babyen har kromosomfeil. Hjerterytmen var 153 slag i minuttet, så det er også akkurat som det skal. Det er for tidlig å finne ut hvilket kjønn det er, så vi må vente i spenning en stund til.

Formen er fortsatt ganske dårlig, er en del kvalm på kveldene og bekkenet verker en del. Jeg var hos en manuellterapeut i går og behandlingen var grusom! Jeg klarte nesten ikke å gå i går kveld og det verker fortsatt mye i dag. Håper virkelig at behandlingen virker, for jeg kjenner at jeg er ganske sliten allerede! Jeg sa til mamma i går at hadde det ikke vært en så bra premie til slutt så ville jeg aldri blitt gravid igjen :p

Når jeg føler meg helt elendig så tar jeg fram ultralydbildene og da glemmer jeg alt. Synes det er utrolig å tenke på at noe så fantastisk vokser inni meg: