I magen er det en liten...

.... GUTT <3

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her. Var så heldig å få virus på pc'en min, noe som førte til at den var helt ubrukelig lenge, men nå er det endelig ordnet opp i.

I dag er jeg i uke 22+2. Det er masse liv i magen min og det er en helt fantastisk følelse! Vi var på ultralyd i uke 18 og da var det ingen tvil, det er en aktiv liten gutt inni der. Alt så helt fint ut med den lille, ingen tegn til noen misdannelser eller andre problemer heldigvis. Det var en stor lettelse. Det var nok ikke før etter denne ultralyden jeg klarte å slappe litt av og tenke framover, at det gikk opp for meg at det faktisk er en stor mulighet for at jeg blir mamma i august!

I uke 20 fikk også pappa'n kjenne sparkene til den lille gutten vår. Jeg kjente liv allerede i uke 16 og helt siden da har han gått og ventet spent på hans tur. Jeg sa til ham at det nok ville bli mange uker til man kunne kjenne noe på utsiden og kanskje enda noen uker før han ville kjenne noe. Babyen sparker jo ikke akkurat på kommando og jeg har hørt mange som sier at det pleier å bli helt stille med en gang noen andre legger hånden på magen for å kjenne! Men så begynte jeg å kjenne de små sparkene utenpå magen og en kveld han var skikkelig aktiv inni der tok jeg hånda til mannen min og la den akkurat der jeg kjente sparkene. Og gutten vår hadde tydeligvis veldig lyst til å hilse på pappa'n sin, for bare sekunder etterpå kom det 3 tydelige spark rett i håndflaten hans! Det var en stor opplevelse for ham og jeg må innrømme at jeg fikk tårer i øynene selv (ja hormonene flyr vilt for tiden, skal ikke så mye til!).

Formen er ganske bra for tiden hvis du ser vekk fra bekkenløsningen. Jeg går til manuellterapeut en gang i uken og på bassengtrening i regi av LKB (Landsforeningen for kvinner med bekkenløsning) en kveld i uken. Jeg har meldt meg inn i LKB og fått mye nyttig informasjon der, så jeg føler jeg klarer å holde de verste smertene i sjakk. Fastlegen min mener bekkenløsning er psykisk betinget, i følge henne er det visst bare å tenke på noe annet så vil alt bli bra! Heldigvis har jeg ei jordmor som er veldig forståelsesfull og støttende, så jeg tar alle svangerskapskontrollene hos henne. Jeg orker bare ikke å treffe legen min mer enn jeg må. Jeg prøver å bytte fastlege, men det er dessverre ingen andre aom har ledig akkurat nå... Så jeg krysser fingrene for at jeg holder meg frisk gjennom svangerskapet og finner en ny lege snart.